Okeyu..

Av å til føles det som om jeg går i sovne

Selv om jeg innerst vet at jeg er våken..

Av å til følges det som hele verden raser

 forbi meg i rasende fart,

Og jeg står alene og ser på.

Kanskje, bare kanskje man prøver  å nå,

den tiden de har spart.

Det å prøve å finne en utvei, er aldri lett.

Selv om verden er som den er.

Og den letteste vei, er aldri den letteste.

Og den enkeleste er aldri den enkleste.

Alarmklokken går..

Nå er det på tide å våkne.

På tide å komme seg ut av denne tåken

Som man har famlet i, i så mange år.

På tide å komme seg videre,

 selv om tiden aldri helt leger alle sår.

Man har aldri hatt det så godt og vondt

På samme tid.

Alarmklokken har gått, nå er det på tide å våkne.